Jeg leser ofte interiørblader, og syns det er gøy med reportasjene fra mange ulike hjem. Det som alltid imponerer meg er de som klarer å ha en helt bestemt stil. Og ikke minst at de klarer å beskrive sin stil. Det er noe jeg sliter med. Jeg føler at jeg liker så mye rart, og at smaken min endrer seg hele tiden.
Jeg syns "shabby chic" stilen er veldig fin siden jeg er glad i både hvitt, gjenbruk og romantiske innslag. Jeg føler likevel ikke den er særlig anvendelig når man har små barn. Samtidig er jeg så glad i farger. De gir meg en helt spesiell følelse, og jeg elsker å skifte ut gardiner og få en helt ny stemning i stua. Men med for mange farger i tillegg til andre elementer syns jeg det fort kan bli for overveldende i en liten stue for eksempel.
Heldigvis har jeg med årene lært meg å begrense fargebruken til noen få farger om gangen i ett rom. Og heldigvis er jeg over den perioden i mitt liv hvor jeg elsket oransje:) Det er en flott farge, men veldig sterk og faktisk litt slitsom når det blir for mye. Som så mange andre så liker jeg nå hvitt som bakgrunn, og så legger jeg heller legge til andre elementer for å skape et spennende interiør.
Jeg tror nok jeg bare får forsone meg med at jeg har en varierende stil, og heller være fornøyd med det:)
Noen elementer jeg elsker er fugler, hvite tekstiler som lyset skinner gjennom, og myke engelvinger.
Jeg er også veldig glad i kunst. Dette kunstverket heter "Slekten" og er laget av drivved av en utrolig flink fotograf og kunstner som heter Sonja Siltala. Hun bor i Vadsø i Finnmark og du finner mer info om henne her: http://www.sonjasiltala.net/
Jeg syns fargene er utrolig delikate og elsker denne blandingen av slitt treverk mot den friske nymalte blå bakgrunnen. Det er også spesielt for meg med tittelen ettersom jeg selv har en veldig stor familie.
Jeg er også veldig glad i gamle ting som denne fine grytekluten fra 50-tallet. Den har så fine fargekombinasjoner:)